Side 26-32
MITT NAMN
ER EIN SJØ
Slå
inn mot land. Mitt namn er sjø.
Slip
landet, slå og slå og bit.
Mine
tenner er sjø, salt sjø.
Eg
skal bite meg fast, vere der du er.
Eg
skal føre båten i land, knuse og knuse.
Eg
er sjø, sjø er mi hand.
Eg
skal reise meg. Ryggen skal vere høg som hus.
Du
skal sjå og skrike. Eg er sjø. Eg skal bite
og
klistre meg fast. Eg skal passe mitt hus.
Alle
fiskar skal symje og vekse. Sjøen er rik.
Perler,
krystaller, diamanter. Mat for Afrika, India.
Mitt
namn er sjø. Eg er mage og akvarium. Sjå.
Eg
er ein innestengd buk. Men eg reiser meg
og
gynger. Og du kan ri på min hest.
Ta
seglduken på og kom ut. Sjø er fest.
Med
handa på hjarta, det sviv, gyngar og sviv.
Båten
må vere som fisken. Sjøen skal møte deg.
Du
er ein framand. Alle skal styre sin båt
på
ei farefull ferd. Mitt namn er sjø.
Eg
skal lose deg inn til land ein dag.
Landskapet
styrer din båt. Livet ditt veks
inn
i ei ny tid. Noas ark skal møte ditt garn.
Du
er fri. Du skal kome inn i mitt hus, april.
27
DET FINST
EIT FJELL
Det finst eit fjell
for
glede, sorg,
eit
fjell for styrke, visdom.
Det
finst eit fjell for klagesong,
for
takk og lovprising.
Det
finst eit fjell,
eit
menneske, ein Gud.
Det
stig ei sky
som
syner vegen heim,
eit
ljos for mennesket.
Og
du må stige fram,
så
vert du ung på ny.
FJELLFLORA
Du glir forbi. Landskapet møter deg
i
lyng og lauv, i bær og blom.
Ei
røys av stein, ein gard av troll
som
breen lagde etter seg. Du ser:
det
var ein gong, ei anna verd. -
Og
vi står att og møter deg, ein draum
av
perler: blåe, gule, raude. Sjå!
så
vakkert er vårt landskap nå.
Det
syng, og barnet syng og fjellet syng.
SJÅ
ATTENDE
Far
etter folk, stigar i fjellet.
Skipsvrak
i fjøresteinane. Det bles.
Storm
frå vest. Det fossar, og folk tenkjer.
Båtane
var opne den gongen storfuglen herja.
Mange
svalt, men matnauda var ikkje stor
på
Holmen hans bestefar. Ser du tida?
korleis
ho rullar seg. Vi talar eit anna språk.
28
SKULEN VÅR
Skulen
vår går nye vegar.
Alltid
må ein tenkje nytt.
Skulen
vår er Noregs ambassade,
den
gjev oss framtid.
I skulen lærte vi om Wergeland
og
Henrik Ibsen, Garborg , Hamsun, Falkberget
og
Sigrid Undset. Vi lærte om Grunnloven og 1814.
Vår
fridom var ein skatt. Vi song: Fagert er landet
og
Gud signe vårt dyre fedreland.
I
dag kan vi teikne eit nytt flagg: Europa
vil
smelte saman. Alle rettane våre vil kome
med
pålegg frå Brussel. Eit land: Europa
vil
rope imot deg og fortelje om vegen vår.
Men vi skal fortelje dei nye om fedrelandet
og
stige lik adelsborn, og vere fri for hat og tvang.
Men
vi kan knyte venskapsband med alle frie land.
Og
vi er født til kjærleik, og skulen vår
skal
gje oss det beste, tryggleik og von.
Så
takk til fedrane, mor og far,
takk
for skulen vi ennå har.
Dette
er ikkje noko museumsfanfare,
men
helsing frå oss elevane bare.
Vi
kan ikkje tyde runer,
men
vi har antenner for bilete og ord.
Vi
lever i medieverda.
Kvar
time på dagen, kvar blome i hagen
helsar
grunnskulen vår.
Og
vi lever og syng i kor:
Skulen
vår - er den beste på jord.
FORUNDERLEGE
VÅR
Denne
vår som kjem og dirrar.
Desse
stråler som skin or mold.
Born
som ser det yre livet
for
aller fyrste gong.
Vi
har varme hender.
Vi
er teikna inn i jorda.
Vi
er stigar for dei smale,
maur,
eit teikn i sola.
Å
vere til i dag er blomen,
vakrare
enn tre i snøen.
Å
vekse opp med sjel og kropp,
og
sjå den heile vide bøen.
Sprette
som geita, sprette som graset,
vakne
or molda, liv av det gamle.
Våren
er komen, snøen er smelta.
Vi
er så frie som fuglen, som geita.
Syngande
fuglar, bræktande sau.
Forunderlege
vår, livet på livet.
Bjørka
og blomen, barnet og songen
helsar
frøet og folket og landet.
Vi
er fri som Dovrefjell og Glitretind.
Kjærleiken
er vakker som ei sol.
Prestekrage,
Katterot og Blåfiol.
Vi
er til. Forunderlege Preikestol.
29
GARD
Eg
hadde ikkje gard,
eg
hadde ikkje ku,
eg
hadde ikkje sau og geit og gris,
eg
hadde ikkje hest på stallen.
Men,
eg hadde eit tre.
Og
det var vondt å ramle ned.
Eg
hugsar best ein sundag oppi skogen.
Ei
vene lerke kom og song.
Eg
hadde dress og sløyfeband.
Og
sola steig og sola rann.
Eg
hugsar best ein sundag oppi skogen.
Og
gard, det fekk eg smått om senn.
Eg
kjøpte dyr og alte nye fram.
Og
det var sommar over alt.
Kjærleiken
var god som gull.
Eg
bygde hus og slott og sist:
Vi
hadde Paradis på jord.
Eg
rei på hest og gjette sau.
Eg
stod på fjellet, såg mot nord,
og
grein fordi eg elska ho.
Og
det vart natt og det vart dag.
Og
sola steig og sola rann.
Nå
var eg sjølv eit fedreland.
Og
fuglane var gått sin veg.
Og
det var underleg å vere meg.
Ein
konge i eit Paradis,
med
slekt som stjerner over land.
Eg
heiste flagg og takka Gud.
Nå
var eg rik og skreiv i sand:
Takk
til mor og far og Skaparen
for
livet, for all naturen, stor og rein,
for
sjølve meg, ein vesal lykkesvein.
30
HELSAR
Helsar deg med salmar og songar, helsar med gode
ord.
Sjå, dine beste gåver er gratis, du får dei som mat
på ditt bord.
Helsar med musikk frå stova, musikk frå ein tidleg
vår.
Helsar frå undringsverda, ei varm og kjærleg hand.
Helsar og takkar Han som gav meg
så rikt og vakkert eit fedreland.

Underlege
skodespelar, underlege klovn.
Kvinner
og menn i skogen, eit bål.
Dei
målar kvarandre og græt.
Dei
er kroppar forma i leire
under
kvite skyer.
Og
havet slår og slår. Og skogen syng.
Det
siglar ein båt frå eit anna land
inn
til mi hamn. Og flagget til topps.
Vi
må sjå dette syn.
Ei
kvinne, ein mann som leikar
og
går hand i hand.
Kunst
å vere menneske, sjå seg sjølv.
Gå
på dei grøne slettene og vite
at
ein er til, eit under.
Vi
er denne framtida. Dagen i dag
er
ikkje i morgon.
Vi
treng å sjå inn i tida, høyre din pust.
Gud,
hjelp oss å elske,
hjelp
oss å sjå vi er til.
31
HUSAFJELLET
Å grave seg inn i deg
er
galmannsverk.
Med
si gåte er Husafjellet useieleg.
Mange
ord om gøymestader, om hemmelege rom,
vegar
inn til den andre sida.
Såg
du desse svarte dørene,
dei
blenkande ljosa?
Husafjellet
tek imot alle. Sola kjem tidleg.
Hubroen
ropar frå åssida. Og det vert natt.
Og
barnet ser måne. Husafjellet skin i draumen.
Her
skal vi byggje huset, her skal vi gå inn.
Vi
står her og gjev av vår styrkje, og skriv
i
det innvendige rommet, skriv våre namn.
Om hundre år kan dei sjå det, tyde skrifta
til
eit museumsarkiv. Og Husafjellet blør
jarn.
Tida er komen, og barnet kjem: Eit nytt hus.
Det
hamrar frå taket. Og ein spegel og ein antenne
peikar
opp. Husafjellet skal fange inn alle lydane.
Vi
lever i ei tid med høgspenning. Til slutt får vi
eit
hjarta av kopar. Vi kjenner ikkje kvarandre.
Lasarus
søv i grava. Stilla er farleg. Livet kjem
med
nye skot. Gårsdagen er ikkje som morgondagen.
Vi
er eit nytt bilete. Husafjellet er som ein himmelvarde
for
alle folk, ein romstasjon på jorda. Vi er vegane, vi
er
dørene og vindaugo, vi er roma, vi er ljosa som skin.
32
LEVE SAMAN
Alle,
her vi bur i våre slott,
skulle
finne same vegen
opp
til fjellet, ut or fjellet,
over
havet, over myr og is og ørkenland.
Alle
skulle leve saman: gamle, unge.
Lat
oss møtast ved ein stoppestad
og
talast ved om dette.
Venn
og nabo, kollega og kjenning,
slektning,
vår far og mor.
Kjøp
ingenting, men lev så godt du kan.
Vi
har så mange roller her på jorda.
Alt
vi skulle, ville, kunne,
og
så vert vi berre narr...
Sjå at nokon kjem til møte. Bruk dei orda
som
du kan. Leve saman, leve livet.
Det
gjer stunda rik og varm.
Her
skal ingen stå aleine ved ei grind.
Alle
er vi med på vegen. Kanskje
er
det eg og du ein dag. Og sola skin,
og
minnene stig fram som stjerner.
Da
er det tid til ro, madam.
Vi er eit kloster her på jord
og
ser at heile verda er vår bror.
Vi
skriv bøker, brev og songar
heile
livet, til vi sovnar.
Livet
er ei minnebok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar