Side 10-17
SKRIVING
På steinar, i fjell
finn
vi skar etter folk,
namn
og vers.
Bilete
av seg sjølv
og
si eiga tid
skal
leve.
Dei skriv og teiknar
og
gjev oss ein song,
dei
stuper inn i vår tid.
Vår
skule spør
i
tankar og dikt:
korleis
verda var før.
Dei reiser sitt instrument
og
speler for sol og vind.
Dei
lever og dansar
og
spår i si tru.
Eit
tre er eit evig minne,
ein
skog er eit eg og du.
LYSET
BRENN
Det brenn på fyret, alltid brenn det
ein
stad i verda. Det brenn
i
vår eigen hug. Vi reiser
og
syner vårt brennande auga.
Vi
er eit fyrlys, ei sol.
Det brenn i ein blågrå himmel ytst
mot
ei evig strand.
Det
brenn i dagen og natta,
det
brenn morgon og kveld.
Lyset
brenn på bussen, i toget.
Det
lyser i profil.
Løys
skaparkrafta ein morgon,
og
det lyser av alt du gjer.
Det
er lys i alle rørsler:
kjærleik,
strev.
11
SOLA ER FOR ALLE
Vi
skal alle verta metta av sol,
vi
skal alle sjå vinden
og
høyre graset gro.
Hus
skal byggjast og folk reise.
Vi
skal bere vår tru,
vi
skal vere eit levande vitne.
Og
under sola står flagget vårt,
eit
krossmerka flagg for Gud.
Vi
har sett døden og livet,
og
døyparen Johannes.
Vi
skriv 1988, og vi
har
ein tanke om å leva evig,
ha
sola i hjarta. Ordet
skal
føre oss fram i vår tid.
FJELL
Eg ser, eg minnest med glede
alle
dei høge fjell.
Eg
undrast tidt over dagen eg fekk
på
Høgfjellet, på Sumarbeite.
Her
voks gras og lyng og mose
og
einkvan blomen stakk luva opp.
Eg
møtte fugl og dyr, og myggen
var
ein utidig surr.
Eg
høyrde bekken surla og song
den
fagraste melodi.
Budeia
gjekk berrføtt i graset
og
lokka på kyr og sau.
Her
skulle dei leve og mettast.
Det
var i juli ein gong,
og
eg song og eg song.
Heile
verda kunne høyre mi glede
frå
Stølsvegen heime, min song.
Her
fann eg eit ord å kvede:
Ver
tru mot deg sjølv og kallet
du
fekk i dåpen ein gong.
Og
høgt skal kvar tanke spire
og
sol sjå frå Vardenut.
Kvar
er ein konge på fjellet, i møte med Gud.
12
AUGUSTKVELD
Det
spelar i august,
det
voggar i tonar frå nord,
ein
roleg rytme mot glaset,
ei
stirande soleldglo.
Og
far står ved åkerreina
og
mor kinnar smør.
Og
månen siglar på havet
og
regnet kjem inn frå sør.
Eit
minne, eit halvgløymt minne
om
Amerikafeberen heime.
Dei
reiste frå gard og grunnar
over
havet med knepte hender.
August
var månaden dei reiste.
August
ved ei grind.
Her
spelar lauvet i vinden,
her
møtte eg kjærasten min.
JULI
Denne tida vi ligg vakne om nettene
og
ser etter om frukta er moden,
denne
tida vi hentar jordbær
og
reiser til fjells.
Vi
går etter noko som lyser,
og
borna får hoppe i høyet.
Det
er slik forunderleg regnver
og
sol, mest annankvar dag.
Så
kjem makrellen inn fjorden
og
alle fiskar og et.
Bjørkesusen
og lyngen svarar
med
regnbogehimmel og fred.
13
EIT VERS
Nokre ord til alle dykk
som
strevar med jorda:
Gje
aldri opp, men tru.
Morgondagen
skal gje styrkje.
Livet
skal verte lett
for
dei som ber tunge bører.
Kornet
skal Gud velsigna.
Det
er vår trøyst at bonden ser at det veks
og
har tru på morgondagen.
Da
kan folk tru på seg sjølve
og
be til Vår Herre: Fader Vår.
DET ER
IKKJE LETT
Å
vere menneske er ikkje lett.
Mange
vegar fører til Jerusalem,
men
ikkje alle går dei vegane.
Mennesket
heng ofte på steingarden
og
spør etter vinden, høyrer
sanninga
som gjennom regnbogestrenger.
Det er ikkje lett å svinge seg
når
ein er frå Lofoten eller Smøla.
Vi
har så lett for å døme andre,
men
sjølve er vi eit mysterium.
Vi
går på stylter og veit ikkje
at
ljoset skin i mørkret for alle.
Og
vi skal sjå englar stige opp og stige ned
i
ørkensanden. Speglingar møter oss
på
vegen til Det nye landet.
Vi
er ein spegel for kvarandre, og
vi
vert forma i denne spegelen.
Vi
møter den nye dagen med vårt andlet
og
vår skugge. Vi er barnet i mors liv
som
reiser seg mot stjernene og Gud.
14
ROM
Vi
er alle eit rom,
alle
er vi ved sida av eit rom,
og
vi møter rom på vegane våre.
Vi
kjenner romet trygt
som
steinen eller fjellet.
Vår
inste natur er eit rom
for
alle vindane.
Eit
menneske kjem framom,
og
vi ventar på det store spelet.
Kvart
år står vi under Varden
og
ventar i spenning den minste lyden.
Vi
er i romet, og vi er sjølve eit rom
for
all verda, for kvardag og fest.
Vi
skal stire inn i himmelen og gå
vegen
til det minste romet
og
finne oss sjølv.
HEIME
Vi er heime ved kjelda
og
ausar or opprørt vatn.
Vi
kjenner lukta av mold
og
vandrar ved ei fullflødd elv.
Kvar
dag er vi heime ved grinda
og
helsar far og mor.
Vi
stig i det nye landet,
og
gjev oss sjølv kvar morgon
eit
møte med vår bror.
Vi er det nye landet som kjem
opp
or havet, fram i dagen.
Vi
opnar grinda og drikk av kjelda.
Vi
ser ljoset frå stoveglaset
og
kjenner hjarta slå.
Her
er eg heime, her kjem eg att,
og
plukkar blomar og strå.
Fjellet
reiser sin rygg. Sola stig.
Tuntreet
møter ein son i døra.
Nå
er du heime. Huset er ditt.
Stig
inn. Skaparhendene spør
etter
landskap, andlet, himmel, hav.
Nå
kan du måle di eiga sjel.
Her
er du fødd, og her vart du træl.
Så
reiste du ut i verda,
og
så møter eg deg, kjærleiksbarnet.
15
STILLA
KJEM
I fjellet er stilla. Du møter
eit
anna rom, ei anna verd.
Her
er klokkestille. Du ser
stjerner.
Kvelden er eit rom
med
alvor og skjemt. Her kan du bli
vaken
for vinden, vaken for deg sjølve.
I
fjellet kjem stilla til ein. Du finn
ljos
i tida, og songen finn deg heime.
Du
syng med, og alt er som ein draum.
Ikring deg vaker myggen. Bekken kurlar
mot
havet. Barnet søv.
DIKTAREN
Han lutar seg over ei myr, ser
inn
i framande vidder. Her
skal
diktaren grave. Nå er tida
for
ei ny bok. Det gjeld berre
å
vere vaken, satse på dei rette
orda,
sjå fram, vere litt lenger
under
open himmel, kjenne myggen
og
havet og vinden. Da vaknar
det
inste i mennesket. Du er
eit
under, for Gud er du barnet,
engelen,
vegvisaren, varden.
I
heile verda skal diktaren skine.
Orda
skal kome fram i pressa, og
diktaren
skal verte høyrt av mange.
Berre
Ordet kjem fram, så er du rik,
så
er du ei kjelde for lesaren
og
kan opne augo for ei ny verd.
Og
du står ved Jerusalem-muren
saman
med tusen, og alle syng,
for
Ordet har gjeve mennesket fred.
HAUST
Folk
spring etter smale,
og
fuglar flokkar seg og fyk.
I
natt reiste naboen i ambulanse.
Det
heilage fjellet står i brann
av
haust og gull, og havet lyser
og
himmelen er som eit spel.
Folk
kan gå til ro, og regnet kjem,
stille
og mjukt, og prikkar
landskapet,
og ditt andlet
er
som ei barnehand.
Så
vert det stiv kuling,
så
er du ein gamal mann,
og
hausten er sjølve symbolet
på
heilagdomen -
før
Det nye Jerusalem.
17
SKAL HO
LEVA?
Skal
ho få ei mor og ein far,
få
vekse opp mellom vener?
Skal
ho ro på det same hav
og
finne si øy?
Skal
ho få bu mellom oss,
i
landet vårt?
Skal
ho tale same språket,
finne
kjærleik og varme,
vere
ljos på vegen?
Kanskje er det nettopp ho
som
skal føre slekta vidare?
Vi
veit ikkje sikkert, alt
er
berre draumar nå.
Men,
velkomen til livet, du,
som
er utvald blant tusen.
Du
kan verte slåttekar på den nye bøen,
eller
bokbindar for ei ny kongsætt?
Vi
skal opne døra og gje deg eit namn.
Du
er ei fager rose i livet.
BERRE SMIL
Kvar
dag skulle du smile.
I
frikvarteret skulle du smile.
Du
skulle smile første dagen på skulen.
Plutseleg
kan du stå der og smile,
berre
smile
med
einkvan i augekroken.
Å
smile for å gjere livet lettare,
for
å få ein betre figur,
av
helsemessige årsaker.
Eit
smil kan vere eit vendepunkt i livet.
Du
møter deg sjølv i spegelen,
og
epletrea i hagen blømer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar